Ole Brumm

(side 1)

Da Sprett spurte : ”Vil du ha honning eller boksemelk til brødet?” ble Brumm så glad at han svarte : ”Begge deler.” Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han : ”Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.”

 

”Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?” sa Nasse Nøff.

”Tenkt om det ikke veltet,” sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund.

Solen skinte så deilig, og stenen han satt på, var så god og varm at Ole Brumm nesten hadde bestemt seg til å fortsette å være Brumm-midt-ute-i-bekken resten av formiddagen.

   

”Å, Bamsen min!” sa Kristoffer Robin. ”Jeg er så glad i deg!”

”Det er jeg også,” sa Ole Brumm.

”Du burde skrive Gratulerer med dagen på den,” sa Ugla.
”Det var akkurat det jeg ville spørre deg om,” sa Brumm, ”for stavingen min er Sjanglete. Det er en bra staving, men den sjangler, og bokstavene faller ned på feil steder. Kan du være så snill å skrive ’Gratulerer med dagen’ for meg?”

   

”Brumm,” sa Sprett vennlig, ”du har ikke mye forstand.”

”Nei, jeg vet det,” sa Ole Brumm beskjedent.

   

”Alt sammen kommer -” sa han endelig mens han tok farvel med den siste grenen, snurret rundt tre ganger og stupte elegant ned i et tornekratt. ”Alt sammen kommer bare av at jeg er så glad i honning. Huff og huff!”

For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.

 

”Jeg syns ikke du er til mye hjelp,” sa han.

”Nei,” sa Brumm ydmykt, ”Men jeg forsøker å være det.”

Sprett takket ham for forsøket.

”Jaha,” sa Ugla, ”la meg se. Den sedvanlige prosedyre i slike tilfeller er som følger…”

”Hva er posedyr for noe?” sa Brumm. ”Jeg er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og du bruker så mange vanskelige ord.”

”Det betyr at slik gjør vi det.”

”Så lenge det ikke betyr noe annet,” sa Brumm, ”så er det i orden for meg.”

   

”Når du våker om morgenen, Brumm,” sa Nøff etter en lang stund, ”hva er det første du da sier til deg selv?”

”Jo,” sa Brumm, ”jeg sier : Mon tro hva jeg får å spise til frokost? – Hva er det første du sier, Nøff?”

”Jeg sier : Jeg lurer på hvilke spennende ting som kommer til å hende i dag,” svarte Nøff. Brumm nikket tankefullt. ”Det er omtrent det samme,” sa han.

Han så bort på klokken. Den var fem minutter på elleve, og det hadde den vært siden den stanset for noen uker siden.
”Nøff,” sa han lykkelig, ”klokken er snart elleve. Du kom akkurat tidsnok til en munnfull av ett eller annet,” og så stakk han hodet inn i matskapet.
… Klokken var fremdeles ikke mer enn fem minutter på elleve da Brumm og Nasse Nøff dro av gårde en halv time senere.

Til side 2

Til hovedsiden for Ole Brumm

 

Du får ikke kopiere grafikk fra mine sider!